Kapittel 2
Grunnprinsipper
|
|
|
|
I dette kapitlet ser vi nærmere på: |
|
Standardisering |
|
Standardiseringsorganisasjoner |
|
Lagdelte kommunikasjonsmodeller |
|
Pakkesvitsjede nettverk |
|
Klient-tjener arkitektur |
Standardisering
|
|
|
Standarder brukes for å utvikle
kompatibelt utstyr |
|
Utvikling av standarder en forutsetning
for den raske utviklingen innen datakom. |
|
En formell standardiseringsprosess kan
ofte ta lang tid |
|
Defacto-standarder blir til ved allmén
aksept |
Standardisering
|
|
|
|
|
|
|
Et eksempel på en
standardiserings
prosessen i IETF |
Standardiseringsorgansiasjoner
|
|
|
|
ISO |
|
Member bodies, corespondent members,
subscriber members |
|
230 tekniske komiteer av ”frivillige” |
|
Forslag til standarder sirkuleres til
medlemmene |
|
Standardiserer ”alt” |
|
Materialet distrib. gjennom de nasjonal
std. org. |
|
Ansvarlig for blant annet OSI-modellen |
Standardiseringsorganisasjoner
|
|
|
|
ITU |
|
Regjeringer, industrikonsern og private
org. |
|
Delt i tre hovedgrupper:
Radiokommunikasjon,
Standardisering og utvikling av telekommunikasjon |
|
Utvikling av det tradisjonelle
telenettet |
|
Materialet kan fritt kjøpes av alle i
form av ”recommendations” |
|
En gammel og tung organisasjon |
Standardiseringsorgansiasjoner
|
|
|
|
IEEE |
|
365 000 medlemmer (ingeniører). Alle
kan bli medlem |
|
40 ”societies and technicals councils” |
|
Alt innen elektrisitet og elektronikk |
|
Over 900 std. som kan kjøpes av alle |
|
Berører oss i hovedsak på lenkelaget og
standarder for LAN-kommunikasjon |
|
|
Standardiseringsorgansiasjoner
|
|
|
|
IETF |
|
Krever ikke medlemskap, åpent for alle |
|
Delt opp i åtte arbeidsområder som hver
har sine arbeidsgrupper |
|
Identifiserer operasjonelle og tekniske
problemer i tilknytning til Internett og vil løse disse |
|
Alle standarder kalles RFC og er fritt
tilgjengelig for alle |
|
Har mye av æren for den raske
utviklingen av Internett |
Standardiseringsorgansiasjoner
|
|
|
|
W3C |
|
Medlemsorg. ansatte og interessegrupper |
|
Utvikle protokoller og retningslinjer
for å kunne utnytte potensialet til web |
|
5 hovedområder innen web: arkitektur,
interaktivitet, teknologi og samfunn, webtilgjengelighet, kvalitetssikring |
|
Gir ut W3C recommendations som er
tilgjengelige på web med enkelte unntak |
Standardiseringsorgansiasjoner
Norske
standardiseringsorg.
|
|
|
|
Pronorm AS |
|
salg og markedsføring |
|
Standard Norge |
|
Dekker alt unntatt elektro, post og
tele standarder |
|
Norsk elektroteknisk komité |
|
Elektrotekniske standarder |
|
Post og teletilsynet |
|
Post- og teletekniske standarder |
Lagdelte
kommunikasjonsmodeller
|
|
|
Vi bruker lagdeling for å forenkle
kommunikasjonsprosessen |
|
Prosesser som naturlig hører sammen
samles på hvert lag |
|
Mellom lagene er det definerte
tjenester |
|
Implementasjonen av hvert lag kan
endres så lenge de definerte tjenestene beholdes |
|
Lettere å utvikle standarder,
maskinvare og programvare for hvert lag |
Lagdelte
kommunikasjonsmodeller
De ulike lagene i
OSI-modellen
|
|
|
|
Applikasjonslaget |
|
Grensesnittet mellom maskin og de
øvrige kom.detaljene |
|
Transportlaget |
|
Har ansvar for ende-til-ende
kommunikasjon |
|
Nettverkslaget |
|
Har ansvar for ruting |
|
Lenkelaget |
|
Binder sammen tilstøtende maskiner og
styrer bitstrømmen |
|
Det fysiske laget |
|
Omhandler overføringen av fysiske
signaler |
Lagdelte
kommunikasjonsmodeller
|
|
|
Sammenligning av flere modeller |
Innkapslingsprinsippet
Pakkesvitsjede nettverk
Pakkesvitsjede nettverk
Linjesvitsjede nettverk
|
|
|
Må først koble opp en forbindelse |
Klient-tjener-arkitektur
|
|
|
Tjener - alltid på og oppkoblet, fast
adresse, lytter etter henvendelser, takler flere klienter på en gang |
|
Klient - ikke alltid på, endrer
adresse, kan henvende seg til flere tjenere samtidig |